Product SiteDocumentation Site

Kapittel 3. Analyse av gjeldende oppsett og migrering

3.1. Sameksistens i ikke-ensartede omgivelser
3.1.1. Integrasjon med Windows-maskiner
3.1.2. Integrasjon med maxOS-maskiner
3.1.3. Integrasjon med andre Linux/Unix-maskiner
3.2. Hvordan migrere
3.2.1. Kartlegge og identifisere tjenester
3.2.2. Sikkerhetskopi av oppsettet
3.2.3. Å overta en eksisterende Debian-tjenermaskin
3.2.4. Installasjon av Debian
3.2.5. Installasjon og oppsett av de valgte tjenestene
Enhver utbedring av datasystemer bør ta det eksisterende systemet med i betraktningen. Dette gjør det mulig å gjenbruke tilgjengelige ressurser så langt som mulig, og garanterer samvirke mellom de ulike elementene som inngår i systemet. Denne studien vil introdusere et generisk rammeverk som kan følges ved alle migreringer av datainfrastruktur til Linux.

3.1. Sameksistens i ikke-ensartede omgivelser

Debian integreres godt i alle typer eksisterende miljøer, og samspiller godt med andre operativsystemer. Denne nesten perfekte harmoni kommer fra markedpress som krever at de som gir ut programvare, utvikler programmer som følger standarder. Å følge standarder tillater administratorer å bytte ut programmer: Klienter eller tjenere, uansett om de er frie eller ikke.

3.1.1. Integrasjon med Windows-maskiner

Sambas SMB/CIFS-støtte sikrer god kommunikasjon innenfor en Windowskontekst. Den deler ut filer og utskriftskøer til Windows-klienter, og inkluderer programvare som lar en Linux-maskin bruke ressurser tilgjengelig på Windows-tjenere.

3.1.2. Integrasjon med maxOS-maskiner

maxOS-maskiner tilbyr, og er i stand til å bruke, nettverkstjenester som filtjenere og skriverdeling. Disse tjenestene er publisert på det lokale nettverket, noe som tillater andre maskiner å oppdage, og gjøre bruk av dem, uten manuelt oppsett, ved hjelp av Bonjour-implementasjonen av Zeroconf-protokollsuiten. Debian inkluderer en annen implementasjon, kalt Avahi, som gir samme funksjonalitet.
I den andre retningen kan Netatalk-bakgrunnsprosessen brukes til å tilby filtjenere til maxOS-maskiner i nettverket. Den implementerer AFP protokollen (Apple Filing Protocol, nå AppleShare) samt de nødvendige meldinger, slik at tjenermaskiner automatisk kan oppdages av maxOS-klienter.
Eldre Mac OS-nettverk (før OS X) brukte en annen protokoll kalt AppleTalk. For miljøer som involverer maskiner som bruker denne protokollen, tilbyr Netatalk også AppleTalk-protokollen (faktisk startet det som en reimplementering av den protokollen). Det sikrer driften av filtjeneren og utskriftskøer, samt tidstjener (klokkesynkronisering ). Ruterfunksjonen dens tillater samtrafikk med AppleTalk-nettverk.

3.1.3. Integrasjon med andre Linux/Unix-maskiner

Til slutt: Både NFS (Network File System) og NIS (Network Information Service), som begge er inkludert, garanterer samspill med Unix-systemer. NFS sikrer filtjenerfunksjonalitet, mens NIS står for brukerkataloger. BSD-utskriftslaget, som brukes av de fleste Unix-systemer, gjør det også mulig å dele utskriftskøer.
Sameksistens mellom Debian, OS X, Windows og Unix-systemer

Figur 3.1. Sameksistens mellom Debian, OS X, Windows og Unix-systemer